Reach OUT!: Tjæresand: ett helvete på jord?

Dette innlegget er basert på ett foredrag som ble holdt av Martin Norman for oss på Greenpeace-kontoret. Og på artikler lagt ut av Belona, WWF og Greenpeace, samt artikler fra norsk media.
Dette innlegget bryter vel på alt som heter opphavsrett ovs. Jeg vil presiserer at dette bare en en samling av informasjon fra mange ulike kilder (klipt og limt). Jeg tar på ingen måte ærene av noen av informasjonen eller hvordan den er skrevet.
Jeg er bare videreformidler.

Tjæresandsatsingen til Statoil startet i 2007 da selskapet kjøpte opp selskapet North American Oil Sands Company for 12 milliarder kroner. Statoil sikret seg med dette retten til å utvinne tjæresand i et område på 1100 kvadratkilometer. Dette tilsvarer et område like stort som Jotunheimen nasjonalpark.

"Vi sørger for trygg drift som beskytter miljøet og er til nytte for lokalsamfunn. Vi bruker naturressurser på en effektiv måte og tilbyr energi som støtter opp om bærekraftig utvikling."

Dette står under Miljø og samfunnsansvar under tjæresandproduksjon på Statoils nettsider.

Ingen ting er lenger fra sannheten...

”Statoil kan gjerne smykke seg med å være mer ansvarlig enn andre oljeselskaper, men det blir aldri godt nok i tjæresanden: Hvis vi utvinner og bruker denne ressursen, blir det ingen bærekraftig framtid for dagens unge mennesker.”

James E Hansen

Klimaforsker og Sofieprisvinner i brev til Jens Stoltenberg

Jiri Rezac/WWF

Bruker naturressurser på en effektiv måte..

I motsetinig til vanlig oljeboring der oljen blir hentet opp ved å bore brønner ned i sedimentene der lett og mellomtung olje naturlig er flytende, blir derimot oljesand hentet opp ved dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningmidler som gjør oljen flytende.

Råmaterialet blir prosessert eller oppgradert før det kan gå inn i produksjonen ved konvensjonelle raffinerier. Oppgraderingen skjer i tre trinn:

Fjerning av vann, sand og urenheter
Katalytisk rensing ved hydrometallisering, hydroavsvovling og hydroavnitrogenisering
Krakking (Det omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler.)

Som du kanskje forstår er dette litt mer krevende enn vanlig kommersiell oljeboring. Frem til i dag har åpne dagbrudd vært mest vanlig i Canada, men omtrent 80 prosent av de gjenværende tjæresandreservene ligger dypt nede i bakken og må utvinnes med in situ metoder. Statoil satser på slike in situ metoder. Som for det blåtte øye ser mye bedre ut enn dagbrudd.

Du putter på en, får tilbake tre...
Martin Norman fra Greenpeace fortalte at når man startet man vanlig oljeutvinning i inordsjøen fikk man hundre ganger så mye energi som det man puttet inn, nå får de bare ut 25 ganger så mye. Som om ikke det er ille nok, får man i tjæresand bare ut tre ganger så mye. Dette er ikke å bruke naturresursene på en effektiv måte.

Hva er sammenhengen mellom tjæresand og atomkraftverk?
Utvinning av tjæresand er meget energiintensivt og så langt har man brukt naturgass til å drive anleggene. Med den forventede økningen i utvinning vil ikke naturgasstilfanget strekke til og man vurdere nå å bruke atomkraft til å forsyne energien som skal til for tjæresandutvinningen. Hvis atomkraft skal ta over for naturgass som energikilde i tjæresandutvinningen, vil Alberta anslagsvis trenge 20 nye atomkraftverk i 2015.

Et gjennomsnittlig oppgraderingsanlegg for bitumen krever 16-20 millioner liter vann (6-8 olympiske basseng) om dagen. 70% av vannet fordamper eller forbrukes.

Bilde fra en eksplosjon i Alberta

Vi sørger for trygg drift...

Statoil er internasjonalt kjent for å være en av de mest ansvarfulle og trygge selskapene i denne industrien. Likevel mener myndighetene i Alberta mener Statoil har overtrådt tillatelser i forhold til bruk av vann, og gitt falsk eller villedende informasjon om vannbruk til boreaktivitet og transportveier. Albertas myndigheter har saksøkt Statoil på 19 punkter for brudd på vannlovgivningen. Statoil kan risikere en bot på 60 mill kr.

I samarbeid med...
I november solgte Statoil 40 prosent av eierandelen til PPT-EP – et thailansk selskap som i tre måneder i 2009 hadde en utblåsning i Timorhavet og får sterk kritikk på grunn av manglende systemer og prosesser.

Bryter lovene
“Experts on the panel were surprised by evidence that the Federal Fisheries Act, the Federal Navigable Waters Act, the Canadian Environmental Assessment Act, the Canadian Environmental Protection Act and Treaty Eight all appear to be systematically violated at Alberta’s oil sands.”

Beskytter miljøet og til nytte for lokalsamfunnet...
Nå til den mest hårreisende påstand til statoil, at de beskytter miljøet...

Fragmentering
Tjæresandreservene til Statoil ligger dypt nede i grunnen. Derfor er overflateutvinning ikke aktuelt. Statoil vil bruke metoden Steam Assisted Gravity Drainage, SAGD. Denne metoden ser ikke like destruktiv ut som overflateutvinning, men SAGD er betraktelig mer energikrevende og vil føre til fragmentering og industrialisering av nesten hele området. Slik du kan se på bildet under.

Dette fragmenterte området forteller statoil at er "urørt natur"

I rapporten er det gjort grundige undersøkelser på tjæresandvirksomhetens påvirkning på naturen i områdene rundt. Miljøgifter som kvikksølv, arsenikk, bly og kadmium er blant 13 giftige stoffer som er funnet i elvesystemet i Atabasca. Noen studier tyder på at kreftraten har økt med hele tretti prosent.

Lokale skog– og vannressurser belastes så hardt at det truer dyrelivet i området.
Tapet av landområder og dyreliv er i strid med de lokale urfolkenes grunnlovsfestede rett til å bevare sin kultur og levesett.
Utvinningen er så energikrevende at den gir 13 ganger så høye CO2-utslipp per fat olje som vanlig nordsjøolje. Hvis vi skal nå verdens klimamålsetninger, kan vi ikke utvinne tjæresand.

Lokalbefolkningen dør av giftig fisk
Giftstoffene i vannet akkumuleres i fisken som lever i elvene nedstrøms for tjæresandvirksomheten. En konsentrasjon i vannet på en per milliard tilsvarer en konsentrasjon på en per million i fisken. Altså tusen ganger høyere. Schindler ser på dette som bekymringsfullt da folket som bor i disse områdene er avhengige av fiske.
Urbefolkningsgrupper som lever nedstrøms for oljesandsvirksomheten og medisinske eksperter har i lengre tid varslet om overhyppighet av visse typer sjeldne kreftformer. Schindlers studie gjør ikke noen vurdering av denne sammenhengen, men bekrefter økte konsentrasjoner av en rekke kreftfremkallende stoffer. Det er åpenbart at denne sammenhengen nå må undersøkes, sier WWFs Rasmus Hansson

Tramper på urbefolkningen
Urfolk føler at de ikke er ikke er blitt inkludert i beslutningsprosessen i hvorvidt det skal igangsettes eller gjennomføres oljesandutbygging i deres områder. Det strider jo i mot deres rett til å delta i slike prosesser. I tillegg vil slike industriprosjekter få sterke økologiske konsekvenser, gjennom at naturen ødelegges og det vil igjen føre til at urfolk taper muligheten til å utvikle sine områder til sine tradisjonelle aktiviteter, næringsvirksomhet og så videre, forklarer Magne Ove Varsi i Gáldu - kompetansesentere for urfolks rettigheter.

Oljesand-utvinning ødelegger miljøet, advarer indianerhøvding Francois Paulette. Foto NRK

Hva dere aksjonærer gjør med pengene deres, er deres anliggende. Men når dere bruker dem på mitt territorium slik at det forstyrrer og ødelegger vår sivilisasjon og levemåte, da blir det mitt anliggende, sa Paulette i appellen han holdt på Statoil sin generalforsamling

En ubehagelig liste med fakta....

Områdene lisensiert for åpne dagbrudd utgjør 3 000 km2.
Jordsmonnet er allerede skrellet bort på 300 km2, et naturinngrep som er synlig fra verdensrommet.
Giftsjøer med spillevann fra vaskeprosessen utgjør allerede over 50 km2 og kan komme opp på 220 km2 i 220 – tilsvarende 60% av Mjøsas areal.
Giftsjøene inneholder giftstoffer, tungmetaller og kreftfremkallende stoffer som arsenikk, benzen, cyanid og fenoler, er illeluktende og fryser kun til i veldig kaldt vær.
Det er påvist at avfallsdammer ofte er bygget på svake underlag, allerede er større enn hva de er dimensjonert til, og at de lekker.
Området hvor in situ utvinning er aktuelt utgjør 138 000 km2 (like stort som Florida).
Lisensierte områder til in situ utvinning utgjør 35 680 km2 (like stort som xxx).
Villmarksområder som vil bli ryddet for å sette i gang in situ utvinning = 2 960 km2 (like stort som)
Skogområder som vil bli ryddet om alle in situ områder utvikles = 11 454 km2.
Lengden av allerede eksisterende veier, rør og kraftledninger til in situ utvinning = 9 472 km2.
Lengden av veier, rør og kraftledninger om alle in situ områder utvinnes = 441 6000 km2. (Noe som tilsvarer 11 ganger rundt jorda.)
Et gjennomsnittlig oppgraderingsanlegg for bitumen krever 16-20 millioner liter vann (6-8 olympiske basseng) om dagen. 70% av vannet fordamper eller forbrukes.
CEMA – en lokal NGO med representanter fra myndigheter, industri, miljøvernorganisasjoner og urbefolkning – har anslått at in situ tjæresandutvinning vil utrydde reinsdyr (caribou), bjørn, elg og fisk på et område mellom 4 000 og 12 000 km2.
Forskere har påvist sammenfall mellom forurensing fra tjæresandutvinning og helseskader inkl. krefttilfeller, bla. blant urinnbyggere som fortsatt livnærer seg av lokal jakt og fiske.

http://assets.wwf.no/downloads/fakta_om_tjaresand.pdf

“Knowledge is lacking as to whether the aquifers in the Athabasca oil-sands region can withstand these groundwater demands and losses.” Expert Panel On Groundwater/2009

Støtter opp om bærekraftig utvikling...

Statoil har kjøpt et område tilsvarende Jotunheimen for å utvinne olje fra tjæresand. I januar 2011 startet Statoil opp, og det forventes at anlegget skal være i produksjon fram til 2054. Da skal verdens klimagassutslipp være redusert med 80-90 prosent

Totalt vil tjæresandutvinningen føre til enorme klimagassutslipp. I 2020 regner man med at utslippene vil være over 100 millioner tonn CO2; dette tilsvarer to ganger Norges utslipp.

Tjæresandsatsingen er en stor investering for selskapet, på et helt nytt felt, med teknologi som ikke Statoil kjenner til fra før. Det er også i en helt annen klasse av miljøkonsekvenser. Selskapet hadde tidligere en profil som et ansvarlig og “miljøvennlig” olje- og energiselskap – på grunn av investeringen i tjæresand stryker de nå på flere seriøse investorers miljø og bærekraftkriterier.

Slipper ut like mye CO2 som hele europeiske land
I 2007 medførte utvinning av tjæresand i Canada utslipp av 40 millioner tonn CO2. Dette var mer enn de samlede CO2 utslipp til et land som Sveits eller Slovakia det samme året. Med dagens trend vil utvinning av tjæresand i Canada i 2020 medføre utslipp av 140 millioner tonn CO2 i året.

Co2 til besvær...
Utvinningen er så energikrevende at den gir 13 ganger så høye CO2-utslipp per fat olje som vanlig nordsjøolje. Hvis vi skal nå verdens klimamålsetninger, kan vi ikke utvinne tjæresand.

Generelt er klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjon i Canada rundt ti ganger større enn utslipp fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel (National Energy Board Canada, 2006 og OLF, 2006). I Nordsjøen slippes det i gjennomsnitt ut 9 kilo CO2 per fat produsert olje. Når oljesand
produseres slipper man ut mellom 60 og 65 kilo CO2per fat.

Oljesanden fra Leismere har i følge Statoil selv rundt 7 ganger så høye utslipp som man har ved olje og gassproduksjon på norsk sokkel, - men det er før oljen skal oppgraderes og raffineres til markedsprodukter.

Nyere tall viser faktisk at i 2010 ble CO2-utslippet under oljeutvinningen i Canada 85 ganger høyere enn for et fat nordsjøolje. I følge Konkraft-rapporten om energi i Norge er gjennomsnittstallet for norsk sokkel 7.8 kilo CO2 per fat olje.

Kanadiske myndigheter har innrømt å ha utelatt viktige utslippstall som viser at CO2-utslippene fra oljesand overgår utslipp av CO2 fra bilindustrien.

Langsiktige investeringer
Det anslås at 2 200 milliarder kroner kommer til å bli investert i tjæresandutvinning i Alberta frem mot 2025. Dette inkluderer millioner av kroner fra Statoil, Statens Pensjonsfond Utland og Folketrygdfondet. Dette er midler som kunne og burde vært investert i klimavennlige energiløsninger.

Norges deltagelse i utvinning av oljefra tjæresand undergraver Norges erklærte mål i internasjonale klimaforhandlingene og er heller ikke forenlig med det globale målet (CPO15) om å holde den globale oppvarmingen i 2050 under to grader.

"Jeg er skuffet over at Statoil, Norges statseide oljeselskap, har tatt et slikt skritt bakover ved å investere i Canadas destruktive oljesand-industri" skriver lederen for NASAs Goddard Institute for Space Studies, James Hansen, i ett åpent brev.

Begrunnelsen for å ikke legge ned produksjonen
– Det var en vurdering som ble gjort innenfor det mandatet Statoil har som et olje- og energiselskap som skal være konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, sier Borten Moe til NRK.no.

Statsminister Jens Stoltenberg mener at StatoilHydros framtidige utslipp av CO2 i Canada ikke er Norges ansvar. Hele klimaregimet er basert på at hvert land er ansvarlig for og må ta tak i sine egne utslipp. Utslipp i Canada er Canadas ansvar, sier han til Aftenposten.

Helt uproblematisk å trekke Statoil ut
På seminaret gikk Sjåfjell gjennom en serie juridiske spørssmålsstillinger knyttet til Statoils engasjement i kanadisk tjæresand. På punkt etter punkt presenterte hun andre vurderinger enn de regjeringen og andre politikere har vist til, som begrunnelse for ikke å gripe inn overfor Statoils tjæresandprosjekt. Verken allmennaksjeloven, Stortingsmeldingen om eierskap, EØS-rett eller innarbeidede prinsipper for eierstyring er til hinder for å trekke Statoil ut, ifølge selskapsrettsforskeren. - Juridisk vil det være helt uproblematisk dersom Regjeringen som hovedaksjonær stemmer for å trekke Statoil ut av tjæresand på selskapets generalforsamling, sa Beate Sjåfjell.

Staten eier 67 prosent av StatoilHydro!
Har vi ikke ett ansvar?

Hilsen Louis Wibe

Alle mine sider

23.10.2011

Tjæresand: ett helvete på jord?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar